Adriangutten min

fortjener et innlegg her! :) 

For stor er han blitt

og stor skal han bli.

Veldig rart at babytid snart er forbi.

Min lille skjønne miniputt,

kom til verden med mye futt.

På pusterangeringen han scorte godt,

skrek før kroppen var ute av magen, det er flott!

Nå han snart 10 måneder er,

og starter nesten å mangle klær.

Han vokser så raskt, både armer og bein.

Vil gjerne spise alt, både mose og stein.

Stortrives ute på tur, nesten ikke tid til sin lille lur.

Så lenge han det er liv og røre

er han godt fornøyd med å se og høre.

Men aktiv på gulvet er han jo å,

øver seg mye, vil så gjerne stå.

Da er det lett med knall og fall,

men han er en tøffing, blir sjelden skrall.

Gråter når han er sulten og trett,

smiler og pludrer god og mett.

Mamma blir ofte sagt igjen og igjen,

men pappa er også hans gode venn.

De to koser seg hjemme om dagen,

sitter på veranda og steller litt i hagen.

Øver på vink og klapp, og Adrian er faktisk ganske kjapp.

Slutta fort med pupp og sutt,

vil kun ha ting hvor det er futt.

Men kose er også veldig fint,

han elsker pusk, da er han tint...

Et veldig enkelt dikt det ble,

men så kan jeg jo i etterid se.

Hvilke milepæler som var nådd,

etter de første 9 månedene som var gådd..

Søte lille venn..............