Tiden går for fort

Det er bare å konstatere...tiden går, barna vokser og snart vokser de sikkert over hodet på oss og til slutt ut av huset. Jeg satt å så på Emilies blogg fra da hun var liten (pappan laget en blogg for henne, slik at familie og venner kunne se utviklingen mens vi bodde i Trondheim i hennes første år).

http://familienbockman.blogspot.com/

Bilder og filmsnutter fra da hun var 8-9 måneder og frem til ifjor, morsomt å mimre tilbake, men også litt trist....tiden kommer aldri igjen og den har gått så fort! MEN; så er det jo nye ting hele veien og det er jo kjempestas med så gammel som hun er nå også selvfølgelig! Hun fyller 4 år i november, så hun er jo enda mamma si lille gullepia som vi sier :)

 Fornøyd etter å ha gått sitt første skirenn. Kakao er vel fortjent :)

Adrian er jo født nordpå så tror nok ikke vi blir like flink å lage blogg for han, da mye venner og familie ser han hver uke her i Harstad. Men det blir koselig å mimre tilbake på bildene og filmsnuttene av han når han vokser til og blir større også. Og han er allerede blitt stor. Synes ikke det er lenge siden 2. august da han ble født. Nyfødt-tiden er jo både kos og mas, så skal innrømme at jeg synes det var fint når han var 3 måneder og flere ting hadde gått seg til. Men nå er han straks 8 måneder, permisjonen min er over, og det hele har gått AAAALT for fort !!!

Første gang Adrian sitter i snøen

Han spiser fortsatt om natta, og i det siste har Emilie tulla endel hun også. Kommer inn til oss, går i søvne, går inn og prater / vekker lillebroren osv. Man kan bli ganske så furstrert der man ligger og kun vil sove sine 6 timer med søvn.... men om morgenen når begge ungene smiler og tuller, og stråler som ei sol (okei, Emilie  stråler ikke hver eneste eneste morgen, men..hehe) så er det hele glemt. Og er det ikke helt glemt så er det bare tenke på Luois Jackoby sin sang "Hverdag".  Det ligger en video av denne sangen på youtube, men i kveld skal jeg prøve å få lagt ut en egen video vi laget en gang (med bilder av Emilie og denne melodien). Nyyydelig sang som jeg ofte nynner på når jeg blir litt frustrert over noe med barna!

Når en morragretten unge slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglassa veltes og geitost-maten eltes
mellom fingre som er klønete og små

Så husk at denne dag må du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå
en gang vil du savne slitet
da er det for sent å vite;
det er du som gjør din dag og tinning grå

  

Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle
og du kjefter på en glede og en lek
Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet
og tålmodigheten din har satt sin strek

Så husk at denne dag må du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå
en gang vil du savne slitet
da er det for sent å vite;
det er du som gjør din dag og tinning grå

Du er kysten som de en gang seiler fra
si meg hvem er stor og hvem er liten da
Når fremtidshavet ligger som et speil
så blås din medvind inn i deres seil

Når lørda’n blir til søndag, du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka 5
Men Vårherre kan’ke love at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morra-klem.

Så husk at denne dag må du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå
en gang vil du savne slitet
da er det for sent å vite;
det er du som gjør din dag og tinning grå